Finanslab

Hva er et likviditetsbudsjett? En enkel forklaring for små bedrifter

Publisert · Oppdatert

Mange små bedrifter går med overskudd og har likevel for lite penger på konto når regningene skal betales. Det høres rart ut, men det er en av de vanligste grunnene til at bedrifter får problemer. Et likviditetsbudsjett hjelper deg å se dette før det skjer.

Likviditet betyr penger på konto

Likviditet er rett og slett hvor mye penger bedriften har tilgjengelig til å betale regninger. Et likviditetsbudsjett er en plan over når pengene kommer inn og når de går ut, måned for måned. Til slutt i hver måned ser du hvor mye som står igjen på konto.

Hvorfor overskudd ikke er det samme som penger

Resultatet viser om du tjener penger over tid. Likviditeten viser om du har penger akkurat nå. De to kan være svært forskjellige, for eksempel når:

  • kunden betaler fakturaen 30 dager etter at du gjorde jobben
  • du kjøper inn varer eller utstyr før du får betalt for dem
  • MVA, forskuddsskatt og forsikringer forfaller i samme måned
  • du betaler ned på et lån, som tar penger fra kontoen men ikke er en kostnad i regnskapet
  • du har en stille periode, som sommer eller juletid

Det motsatte skjer også. Avskrivninger er en kostnad i regnskapet, men pengene gikk ut da du kjøpte utstyret. Og MVA-en du tar inn fra kunder, står på kontoen din en stund, men den er ikke din.

Et enkelt eksempel

Et lite firma går inn i mars med 60 000 kr på konto. I mars kommer det inn 20 000 kr fra fakturaer som ble sendt i februar, og firmaet fakturerer 100 000 kr for nye oppdrag med 30 dagers betalingsfrist.

I mars skal firmaet betale:

  • Husleie: 8 000 kr
  • Uttak til eieren: 35 000 kr
  • Forskuddsskatt, første termin i mars: 30 000 kr
  • Andre kostnader: 12 000 kr
  • Sum: 85 000 kr

Kontoen ender på 60 000 + 20 000 − 85 000 = −5 000 kr. Og 10. april skal MVA for januar og februar betales, før kundene har betalt for marsjobbene. Mars er en god måned på papiret, men kontoen går i minus.

Med et likviditetsbudsjett ser eieren dette allerede i februar. Da kan firmaet be om delbetaling, korte ned betalingsfristen for nye kunder, utsette et innkjøp eller avtale en kassekreditt i god tid. Det hjelper også å følge opp fakturaene som ikke er betalt. Les om frister og gebyrer i artikkelen om purring og inkassovarsel.

Faste forfallsdatoer du bør legge inn

Dette er de vanlige fristene, og de er lette å glemme. Faller en frist på en helg eller helligdag, flyttes den til neste virkedag. Sjekk derfor datoene for ditt år i Skatteetatens oversikt over frister.

  • MVA med vanlige tomånedersterminer: 10. april, 10. juni, 31. august, 10. oktober, 10. desember og 10. februar året etter. I 2026 er oktoberfristen 12. oktober.
  • Forskuddsskatt for enkeltpersonforetak: 15. mars, 15. juni, 15. september og 15. desember. I 2026 er marsfristen 16. mars.
  • Arbeidsgiveravgift: den 15. i januar, mars, mai, juli, september og november. I 2026 er fristene i mars og november 16. mars og 16. november.
  • Skattetrekk for ansatte: fra 2026 senest første virkedag etter at lønnen er utbetalt
  • Feriepenger til ansatte: opptjenes året før og utbetales som regel i juni

Slik lager du et likviditetsbudsjett

  • Start med hvor mye du har på konto i dag.
  • Før opp innbetalinger i den måneden du faktisk venter å få pengene, ikke når du sender fakturaen.
  • Før opp utbetalinger i den måneden de forfaller: husleie, lønn, varer, MVA, skatt og lån.
  • Regn ut saldo: åpningssaldo pluss inn minus ut. Saldoen blir åpningssaldo for neste måned.
  • Bestem en minstegrense, en buffer du ikke vil under. Se etter måneder der du går under grensen.

I Excel kan saldoen for en måned regnes slik: =B2+B3-B4. Her er B2 åpningssaldoen, B3 sum innbetalinger og B4 sum utbetalinger. Formelen legger til det som kommer inn og trekker fra det som går ut.

For å finne måneder under bufferen kan du bruke: =HVIS(B5<$B$10;"Under buffer";"OK"). I engelsk Excel heter funksjonen IF, og der er skilletegnet ofte komma i stedet for semikolon. B5 er saldoen ved slutten av måneden og B10 minstegrensen. Dollartegnene gjør at formelen alltid ser på samme minstegrense når du kopierer den bortover månedene.

Hvor stor buffer trenger du?

Det finnes ikke ett riktig svar, men en vanlig tommelfingerregel er å ha nok til å dekke de faste utbetalingene i én til tre måneder. Har du ujevne inntekter, store MVA-terminer eller få kunder, bør bufferen være større. Det viktigste er at du bestemmer et tall og sjekker budsjettet mot det.

Hva gjør du hvis budsjettet viser minus?

  • Send fakturaer tidligere, og følg opp forfalte fakturaer med en gang
  • Be om forskudd eller delbetaling på store oppdrag
  • Flytt innkjøp som kan vente
  • Snakk med banken om kassekreditt før du trenger den, ikke samme uke
  • Be Skatteetaten om å endre forskuddsskatten hvis inntekten blir lavere enn ventet

Kom raskt i gang

Vil du bare vite hvor lenge pengene holder, er Likviditets-QuickCheck et godt sted å begynne. Du fyller inn noen få tall og ser seks måneder frem. Vil du planlegge et helt år, gir Likviditetsbudsjett deg en ferdig mal med varsel før det blir trangt. Er du MVA-registrert, viser gratismalen MVA-oppgjør og frister hvor mye du skal betale, og når.

Malen som passer

Alle artikler